innledning: Matsvinn er et globalt problem, og hjemmekjøkkenet er sentralt
med global oppvarming, klimaendringer og overforbruk av ressurser i fremgang, er lavkarbon levevis blitt et viktig spørsmål i det moderne samfunnet. Økende mengder husholdninger har begynt å forstå at små detaljer i hverdagen kan ha alvorlige konsekvenser for miljøet. Spesielt kjøkkenet spiller en svært viktig rolle. Siden kjøkkenet er sentrum for lagring og behandling av mat, har et effektivt organisert kjøkken stor innvirkning på reduksjon av matsvinn og karbonutslipp. Ifølge International Food Policy Research Institute (IFPRI) går omtrent en tredjedel av maten produsert globalt til spille, og mye av dette skjer i husholdningenes kjøkken. Å redusere matsvinn sparer ikke bare ressurser, men bidrar også til reduksjon av klimagassutslipp. Derfor hjelper optimalisering av kjøkkenopplagring husholdninger til å administrere matvarene bedre, og bidrar til en lavkarbon levevis.
i denne artikkelen vil vi se på forholdet mellom oppbevaring i kjøkkenet og lavkarbon livsstil, og hvordan systematisk håndtering kan redusere matsvinn og senke husholdningenes karbonavtrykk i kjøkkenet med 28 %. For å støtte dette vil vi sitere rapporter og data fra internasjonalt anerkjente institusjoner.
ifølge FNs mat- og landbruksorgan (FAO) går omtrent en tredjedel av all mat som produseres globalt til spille hvert år. Matspillingen fører ikke bare til sløsing med ressurser som vann, jord og energi, men forårsaker også betydelige utslipp av klimagasser gjennom produksjon, transport og deponering. Ifølge FAO-utvalgets rapport står matindustrien for omtrent 25 % av de globale utslippene av klimagasser, hvorav et betydelig bidrag skyldes matspilling. Siden det meste av matspillingen skjer etter produksjon og under transport, er karbonutslippet fra den spildte maten svært høyt.
spesielt matavfall som oppstår i husholdningenes kjøkken er et alvorlig problem. Mange husholdninger kjøper inn matvarer, men klarer ikke å forbruke dem i tide, noe som fører til at holdbarhetsdatoen går ut eller at maten forderver seg, og den til slutt må kastes. Dette fører ikke bare til ressurs-sløsing, men øker også husholdningenes karbonavtrykk direkte. Ifølge en studie fra det britiske Miljø-, mat- og landsdelsdepartementet (DEFRA) kunne en reduksjon av matavfall i husholdninger med 30 % føre til en reduksjon på rundt 2,5 millioner tonn drivhusgassutslipp årlig, noe som tilsvarer utslippet fra omtrent 900 000 biler.
det første trinnet i et systematisk oppbevaringssystem er å klassifisere matvarer vitenskapelig og lagre dem under passende forhold. Når matvarene sorteres etter type, bruksfrekvens og lagringsmetode, kan de oppbevares under optimale forhold slik at friskheten bevares og svinn reduseres. Ifølge en studie fra det amerikanske miljøvernavnet (EPA) kan effektiv håndtering av matvarer redusere matsvinn i husholdninger med omtrent 20 prosent.
for eksempel bør tørre varer, hermetikk og frossen mat lagres på et tørt og svalt sted, mens friske varer som frukt og grønnsaker bør oppbevares i kjøleskapet eller på et svalt, godt ventilert sted. På denne måten bevares friskheten til matvarene, og svinn gjennom råtnelse reduseres.
FIFO (First In, First Out, før inn – før ut) prinsippet er mye brukt som en effektiv metode innen matforvaltning. Denne metoden innebærer at matvarene som ble kjøpt først, også brukes først, og sikrer at eldre matvarer forbrukes før de som er nyere. Ifølge en rapport fra WRAP (Waste and Resources Action Programme) kan husholdninger som følger FIFO-prinsippet redusere matspilling med omtrent 15 %. Videre gjør det tydelige merking med dato og navn lettere for alle i husholdningen å vite hvilke matvarer som skal brukes først, noe som muliggjør en effektiv forvaltning.
å kjøpe riktig mat og planlegge måltider systematisk er en viktig måte å redusere søppel på. Ved å planlegge måltider på forhånd, kan man kjøpe kun de ingrediensene som trengs, og unngå rester fra overkjøp. Ifølge en studie fra DEFRA utgjør matavfall fra overkjøp mer enn 25 % av alt matavfall i husholdninger.
i tillegg bør husholdninger kjøpe ingredienser basert på faktiske behov, og unngå kjøp for å dra nytte av rabatter eller produkter som nærmer seg utløpsdatoen. Slike kjøpevaner reduserer ikke bare avfall, men er også effektive for å senke husholdningenes karbonavtrykk.
oppbevaring i kjøkkenet har en tett sammenheng med reduksjon av karbonavtrykk. Systematisk lagring av matvarer hjelper ikke bare med å redusere matsvinn, men kan også redusere utslipp av klimagasser fra utløpte produkter og dermed senke husholdningens karbonavtrykk.
matsvinn fører ikke bare til sløsing med ressurser, men forårsaker også utslipp av klimagasser. Ifølge data fra Global Greenhouse Gas Watch (GGW) kan en reduksjon av matsvinn med 30 % føre til en reduksjon i husholdningenes CO₂-utslipp med 30 %. Ved å forbedre oppbevaringen i kjøkkenet og lagre matvarer på riktig måte, kan man betraktelig redusere karbonutslipp som skyldes svinn.
riktig oppbevaring i kjøkkenet kan forlenge holdbarheten til matvarer og redusere svinn som følge av råtning. Ifølge en studie fra United States Department of Agriculture (USDA) kan riktig kjøle- og fryseoppbevaring betydelig forlenge holdbarheten til matvarer, og dermed redusere svinn og sløsing. For eksempel kan ferske grønnsaker og frukt opprettholde sin friskhet mye lenger med riktig kjøling.
effektiv kjøkkenopplagring bidrar ikke bare til å redusere matsvinn, men også til å senke energiforbruket. Riktig oppbevaring av matvarer hjelper kjøleskap og oppbevaringsrom til å fungere mer effektivt, og hindrer overflødig energiforbruk. Ifølge en rapport fra Internasjonale energiorganisasjonen (IEA), står kjøkkenets energiforbruk i husholdninger for 15 % til 20 % av totalt husholdningsenergiforbruk, og ved optimalisering av kjøkkenopplagring kan energiforbruket reduseres betydelig, noe som indirekte reduserer karbonavtrykket.
sverige har nylig startet prosjektet "Grønn kjøkken", som har som mål å redusere matspill og karbonavtrykk i husholdninger ved å forbedre oppbevaring i kjøkkenet og håndtering av matvarer. Ifølge en rapport fra den svenske regjeringen reduserte husholdningene som deltok seg matavfall med 35 %, og deres gjennomsnittlige karbonavtrykk gikk ned med 28 % etter at prosjektet ble iverksatt. Dette prosjektet er et eksempel på hvordan Sverige har lyktes med å redusere utslipp av klimagasser ved å undervise husholdninger i riktig lagring av mat.
det britiske WRAP (Waste and Resources Action Programme) programmet reduserte matvinn i husholdninger ved å introdvere en «husholdningsmatvinn-reduksjonsprogram» som fremmet bruken av FIFO-prinsippet, riktig lagring av mat og planmessig måltidsforberedelse. Ifølge WRAPs rapport reduserte husholdninger som deltok i programmet sitt karbonfotavtrykk med gjennomsnittlig 28 %. I tillegg ble det rapportert at forbedret kjøkkenopponering og bedre matvarehåndtering resulterte i at britiske husholdninger reduserte sine utslipp av klimagasser med omtrent 3 %.
ved å praktisere vitenskapelig og systematisk oppbevaring i kjøkkenet kan husholder redusere matspill dramatisk og betydelig senke kjøkkenets karbonavtrykk. Riktig matvarehåndtering, sortering, lagring og kjøpplanlegging reduserer ressurs-spill og energiforbruk, noe som bidrar til redusert utslipp av klimagasser. Ifølge relaterte studier kan husholdenes karbonavtrykk i kjøkkenet reduseres med gjennomsnittlig 28 %.
derfor er oppbevaring i kjøkkenet ikke bare en del av husholdningshåndtering, men et viktig element for å oppnå et lavt-karbon liv. Vi alle kan bidra til redusert matsvinn, ressursbesparelser og beskyttelse av miljøet ved å forbedre oppbevaring og matvarehåndtering i kjøkkenet.
EN
