de siste årene har kjøkkenhygiene blitt et stadig viktigere fokusområde. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er omtrent 20 % av matrelaterte sykdommer verden over knyttet til dårlig hygiene i kjøkkenet, hvor bakterievekst er en hovedårsak. For å møte disse bekymringene har EU nylig innført nye retningslinjer for kjøkkenhygiene. Disse retningslinjene legger vekt på standardisering av lagring og håndtering av matvarer i kjøkkenet. Ifølge en rapport fra Europas ernærings- og sikkerhetsmyndighet (EFSA) kan korrekt oppbevaring redusere bakterieveksten i kjøkkenet med opptil 70 %, og dermed betydelig forbedre mattryggheten. Gjennomføringen av disse nye retningslinjene representerer et viktig steg i forbedring av mattrygghet og hygiene i både private og kommersielle kjøkken, og bidrar til å sikre forbrukernes helse og trygghet.
europaparlamentet har alltid vært i forkant med lover for mattrygghet. De siste årene har forekomsten av matforurensning og matforgiftning økt på grunn av den globale pandemien og utvidelsen av internasjonal handel. Spesielt i kjøkkenet er krysskontaminering og feil lagring av mat ofte en bunnhage for bakterievekst. Ifølge en rapport fra Verdens helseorganisasjon (WHO) er omtrent 20 % av alle tilfeller av matforgiftning verden over knyttet til unøyaktig hygiene i kjøkkenet, noe som fører til at bakterier, virus og andre skadelige mikroorganismer sprer seg gjennom feil lagring og håndtering.
for å løse disse problemene har EU skjerpet reglene for kjøkkenhygiene og krever at alle husholdnings- og kommersielle kjøkkener overholder bestemte hygienekrav. De nye reglene fokuserer spesielt på standardisering av oppbevaringsmetoder i kjøkkenet, og krever at kjøkkenopplagsutstyr oppfyller krav til rengjøring, tetting og temperaturkontroll.
EU's nye forskrifter for kjøkkenhygiene standardiserer matlagrings- og ordensmetoder på flere måter. Følgende er de viktigste kravene til godkjent oppbevaring som er foreskrevet i de nye reglene:
(1) Separat oppbevaring og forebygging av krysskontaminering
ifølge de nye reglene må mat lagret i kjøkkenet sorteres etter type, og rå mat, ferdiglaget mat, kjøtt og grønnsaker, samt sjømat og andre ingredienser må ikke blandes. Ifølge forskning fra EU er krysskontaminasjon mellom rå og ferdiglaget mat en av de viktigste årsakene til matforgiftning. Derfor må rå og ferdiglaget mat lagres fullstendig adskilt, og særlig ingredienser som kjøtt, fjærkre og sjømat, hvor bakterier lett kan formere seg, må lagres separat.
(2) Lufttett lagring og forurensningsforebygging
nye regler krever at alle matvarer, spesielt krydder som er åpnet, hermetikk og frossen mat, skal lagres i tettpakkede beholdere. Tettpakkede beholdere forhindrer bakterier og støv fra å komme inn i maten, reduserer råtnelse av mat og minsker risikoen for krysskontaminering. Når det gjelder frosne matvarer, bør man bruke dedikerte tettpakkbare poser eller beholdere for å bevare kvaliteten og hindre spredning av bakterier under avfrosting.
(3) Temperaturstyring
nye regler understreker betydningen av temperaturstyring i kjøkkenet. Matvarer, spesielt kjøtt, sjømat og meieriprodukter, må lagres ved passende temperaturer. Kjølte matvarer skal lagres mellom 0 °C og 4 °C, mens frosne matvarer må lagres ved -18 °C eller lavere. Ifølge forskning formerer bakterier seg raskt i varme omgivelser, så det er viktig å opprettholde riktig temperatur for å redusere bakterievekst.
(4) Rensbare lagringsverktøy
alle oppbevaringsenheter som brukes i kjøkkenet, spesielt hyller, skuffer og skap som brukes til matlagring, må være lette å rengjøre og desinfisere. Verktøy som ofte kommer i kontakt med mat (for eksempel kniver, kuttbrett osv.) må desinfiseres regelmessig for å unngå opphopning av matrester og fett, og materialer som er vanskelige å rengjøre (for eksempel tre, gamle plastmaterialer) bør ikke brukes til oppbevaring i kjøkkenet.
Ifølge en rapport fra EFSA (Europeisk tilsynsmyndighet for mattrygghet) er effekten av lovlig lagring svært tydelig. Studier viser at lovlig lagring kan redusere bakterievekst i kjøkkenet med opptil 70 %. Undersøkelsen var basert på prøver faktisk samlet inn fra flere private og kommersielle kjøkkener, og analyserte hvordan ulike lagringsmetoder påvirker bakterievekst. Forskerne fant at mengden bakterier i kjøkkenet sank betydelig etter at lovlig lagring ble tatt i bruk, og effekten var spesielt utpreget ved lagring av ferske næringsmidler, samt kjølte og frosne produkter.
for eksempel viste en studie utført i Tyskland lignende resultater. Forskerne sammenlignet hygienetilstanden i restauranter og hjemmekjøkken som brukte ulike lagringsmetoder. Resultatet viste at kjøkken som brukte separat lagring og hermetiske beholdere hadde 70 % mindre bakterievekst sammenlignet med kjøkken som ikke brukte disse metodene. Dette resultatet viser at lovlige lagringsmetoder ikke bare kan redusere risikoen for matforurensning, men også forbedre det generelle hygiene nivået i kjøkkenet.
nye regler er hovedsakelig rettet mot restauranter og kommersielle kjøkkener, men det er også viktig med passende lagringsstandarder i hjemmekjøkken for å beskytte familiens helse. Noen praktiske råd som kan hjelpe til med å implementere lovlige lagringsmetoder i hjemmet er følgende:
(1) Bruk av separate lagringshyller og skuffer:
ved bruk av separate hyller eller skuffer kan rå mat og stekt mat, kjøtt og grønnsaker, sjømat og andre ingredienser lett adskilles og lagres separat. Dette hindrer bakteriell krysskontaminering og gjør det lettere å bruke lagringsplassen effektivt.
(2) Lagring av mat i tettpakkede beholdere:
alle matvarer, spesielt krydder som er åpnet, tørre varer og rester, bør lagres i lukkede beholdere. Glass- eller matkvalitets plastbehendere er ideelle valg, og man bør unngå materialer som kan inneholde skadelige kjemikalier.
(3) Kontroller kjøleskapstemperatur regelmessig:
kontroller kjøleskapets temperatur regelmessig for å sikre at kjølt mat holdes mellom 0 °C og 4 °C, og at frossen mat holdes under -18 °C. Ved bruk av termometer kan du bekrefte at maten lagres ved riktig temperatur.
(4) Hold kjøkkenet rent og desinfiser det:
kjøkkenet bør rengjøres regelmessig, og spesielt overflater, kniver og skjærbrøtter bør desinfiseres. Bruk rengjøringsmidler som er egnet for mattrygghet, og sørg for at alle områder er rene og uten matrester eller opphopet fett.
ekspertene er enige om at lovlig lagring i kjøkkenet spiller en viktig rolle for mattrygghet. Den amerikanske Food and Drug Administration (FDA) påpeker at feil matlagring ikke bare øker risikoen for matforurensning, men også fremmer utbrudd av matforgiftning. Ved å optimalisere lagringsmetoder og redusere krysskontaminasjon, kan disse risikoen betydelig reduseres.
ifølge forskning fra International Food Safety Organization (IFOAM) rapporteres det at kjøkken som bruker lovlige lagringsmetoder oppnår betydelig bedre mattrygghet. Studien viser at bare ved å lagre og skille mat korrekt, kan spredningen av bakterier reduseres, og hygienestandardene for mat forbedres, noe som sikrer forbrukernes helse.
Innføringen av EU's nye krav til hygiene i kjøkkenet er et viktig steg mot forbedret mattrygghet på verdensplan. Disse reglene sikrer at lovlige lagringsmetoder følges i kjøkkenet, noe som reduserer bakterievekst og risikoen for matforurensning. Ved å forbedre kjøkkenhygienen fra grunnen av, kan vi skape et tryggere matmiljø, redusere risikoen for matforgiftning og beskytte forbrukernes helse.
ettersom disse reglene sprer seg, vil både private og kommersielle kjøkken bli i stand til å tilby et tryggere og renere matmiljø. Gjennom riktig lagring kan vi redusere forekomsten av matforgiftning og sørge for at alle måltider er tryggere og sunnere.