introduksjon: Matvinn er et globalt problem, og hjemmets kjøkken er sentralt
globalt blir matvinn et stadig mer alvorlig sosialt, miljømessig og ressursmessig problem. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) går omtrent 19 % av verdens matproduksjon til spille, hvor hushold står for 60 % av denne sløsing. I løpet av 2022 alene ble mer enn 1,05 milliarder tonn mat kastet, noe som tilsvarer at over én milliard måltider går tapt hver dag, mens samtidig millioner av mennesker fortsatt lider av sult.
på grunn av dette er matsvinn ikke bare et globalt problem, men også et betydelig problem i flerpersonshusholdninger. Mange matvarer går til spille på grunn av kjøp av ulike råvarer, komplekse behov og mangel på passende lagringsmetoder.
fNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) understreker at redusert matsvinn krever både politiske reformer og endringer i forsyningskjeden, samt systematisk matvarehåndtering i husholdningen. Spesielt i flerpersonshusholdninger er det nødvendig å håndtere matvarer på en god måte.
husholdninger er en hovedårsak til matsvinn. Ifølge UNEP oppstår 60 % av totalt matsvinn i husholdninger, spesielt i husholdninger med flere personer. Dette skyldes ofte forskjeller i måltidspreferanser og uorganiserte lagringssystemer, som gjør at matvarer lett blir kastet vekk.
matforvaltning er ofte kaotisk, og matvarer blir gjerne glemt eller kastet vekk. Ved å systematisk og tydelig administrere, sortere, merke og tildele dedikerte lagringsplasser for hver enkelt matvare, kan svinn reduseres.
det første trinn i systematisk oppbevaring er å sortere ingredienser og tildele separate lagringsområder for hver kategori. Når det er klart hvor hver enkelt ingrediens skal oppbevares, reduseres sannsynligheten for at matvarer blir glemt eller kastet. For eksempel bør meieriprodukter oppbevares i et bestemt område i kjøleskapet, kjøtt i et annet, og tørre ingredienser som ris eller pasta i et matkammer.
å tydelig merke utløpsdatoer hjelper til med å bruke ingredienser i riktig tid. Dette enkle trinnet påminner familien om at matvarer bør brukes før utløpsdatoen, noe som reduserer svinn. Ved å bruke gjennomsiktige beholdere eller merkelapper for å merke kjøpsdato og utløpsdato, kan familiemedlemmene enkelt sjekke statusen på ingrediensene.
FIFO (først inn, først ut)-prinsippet er et viktig konsept for systematisk oppbevaring. Dette prinsippet betyr at ingrediensene som ble kjøpt inn først også skal brukes først, noe som sikrer at eldre matvarer forbrukes før nyinnkjøpte varer. Ved å prioritere og håndtere beholdningen etter utløpsdato kan du redusere svinn betraktelig.
Ifølge en studie publisert i Springer-tidsskriftet kan et godt organisert, visuelt tilgjengelig lagringssystem for matvarer direkte redusere svinn forårsaket av ineffektiv lagring. Studien indikerer at visuelle hint og hensiktsmessig design av beholdere kan minske råtnelse av matvarer og gjøre det enklere å spore hvilke ingredienser som må brukes først.
smart kjøkkenutstyr er også en viktig faktor for effektiv matvarehåndtering. For eksempel kan smart kjøleskap med lagerbeholdningsfunksjon varsle brukeren når matvarenes utløpsdato nærmer seg. Slike teknologier gjør det mulig å håndtere matvarer mer proaktivt og kan forhindre sløsing.
land som Japan og Storbritannia har innført systematisk matvarehåndtering og lagringsløsninger som har redusert matspill i husholdninger. For eksempel har Japan hatt tilfeller der matspill per innbygger har sunket med omtrent 35 %, noe som skyldes forbedret håndtering og lagring av mat i husholdninger. Disse internasjonale eksemplene viser at organiserte oppbevaringsløsninger har stor innvirkning på reduksjon av sløsing.
ved å bruke "kaminprinsippet" defineres en klar "inngang og utgang" for hver matvare. Nye produkter plasseres bak, slik at eldre matvarer brukes først. Dette sikrer at eldre matvarer konsumeres først og unngår matsvinn.
ukentlig varelagerkontroll sikrer at matvarer forbrukes før utløpsdatoen. Ved å registrere manglende varer eller varer med nær utløpsdato under kontrollen, kan man lage en måltidsplan basert på disse varene for å unngå svinn.
det finnes mange verktøy som øker visuell erkjennelse og hjelper til med systematisk oppbevaring. For eksempel, ved å bruke gjennomsiktige beholdere, stablebare kasser og etiketteringsverktøy, kan innholdet i kjøkkenet eller kjøleskapet enkelt kontrolleres, noe som reduserer risiko for at matvarer glemmes eller spilles bort.
resultater fra eksperimenter i mange husholdninger har vist at systematisk oppbevaring kan redusere matsløsing betydelig. I lokalsamfunn hvor organisering og varelagerstyring av matvarer ble forbedret, såg man ned til 70 % lavere matsløsing. Dette beviser at systematisk oppbevaring er effektivt for å redusere matsløsing.
det første skrittet i redusere matspill er å starte i hvert hjem. Ved å innføre et systematisk oppbevaringsløsning i kjøkkenet, kan flerkildesfamilier ikke bare spare penger, men også bidra til et mer bærekraftig fremtid. Systematisk oppbevaring sikrer at matvarer forbrukes før utløpsdatoen, reduserer svinn og lar deg få mest mulig ut av kjøpte matvarer.
nøkkelen til redusere matspill er å organisere kjøkkenet effektivt. Med riktige verktøy, strategier og tenkemåter kan husholder redusere matspill betraktelig, spare ressurser og bidra til å skape en mer bærekraftig verden.
EN
