innledning: Matavfall er et globalt problem der hjemmets kjøkken spiller en nøkkelrolle
globalt sett blir matavfall stadig mer alvorlig som et sosialt, miljømessig og ressursmessig problem. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) går omtrent 19 % av all mat til spille i verden, hvorav 60 % skjer i private husholdninger. Bare i 2022 gikk mer enn 1,05 milliarder tonn mat til spille globalt, noe som tilsvarer at over én milliard måltider kastes hver dag, mens millioner av mennesker lider av sult.
dette avslører at matsvinn er et globalt problem, men også et hjemlig problem, spesielt i hushold med mange personer. Matvarer ofte går ut på dato og blir kastet fordi det kjøpes mange ulike matvarer, behovet er komplekst og det mangler riktig oppbevaring.
ifølge FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) og Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), er det nødvendig med systematisk håndtering av matvarer i husholdet for å redusere matsvinn, i tillegg til politiske tiltak og reformer i forsyningskjeden. Spesielt i hushold med mange personer er riktig håndtering av matvarer avgjørende.
hvorfor systematisk kjøkkenopplagring kan redusere matsvinn betydelig
hjemmets kjøkken er hovedårsaken til matsvinn
husholdninger er den største kilden til matsvinn. Ifølge FNs miljøprogram oppstår 60 % av matsvinnet i husholdninger, og problemet er spesielt utpreget i husholdninger med mange personer. Matvarer går ofte til spille på grunn av forskjeller i smak og utilstrekkelig organisering.
betydningen av systematisk lagring
manglende matforvaltning fører ofte til at ingredienser blir glemt eller kastet. Ved å håndtere, sortere, merke og gi hver ingrediens et dedikert lagringssted på en systematisk og tydelig måte, kan man forebygge matsvinn.
systematisk kjøkkenopplagring: viktige begreper
1. Kategorisering – hver ingrediens har et «hjem»
det første trinn i systematisk lagring er å sortere matvarer i kategorier og tildele hver kategori et spesifikt lagringssted. Ved å tydelig definere hvor hver enkelt matvare skal oppbevares, kan man redusere risikoen for at matvarer blir glemt eller går til spille. For eksempel oppbevares meieriprodukter på et bestemt sted i kjøleskapet, mens kjøtt oppbevares på et annet sted. Tørkevarer (som ris og pasta) oppbevares i pantriet.
2. Merking og merking – sørget for at utløpsdatoer er synlige med én gang
ved å merke matvarer med utløpsdato sikrer du at ingrediensene forbrukes innen fristen. Denne enkle metoden minner husholdningsmedlemmer om å bruke ingrediensene før de går ut på dato, og kan dermed redusere svinn. Ved bruk av gjennomsiktige beholdere og etiketteringsverktøy hvor kjøpsdato og utløpsdato noteres, kan alle i husholdningen lett sjekke statusen på matvarene.
3. FIFO (først inn, først ut)-prinsippet – Prioritering av matvarer basert på utløpsdato
FIFO (First In, First Out, først inn først ut) prinsippet spiller en viktig rolle i systematisk lagring. Dette sikrer at matvarene som ble kjøpt først også brukes først, slik at eldre varer forbrukes før nyere. Ved å prioritere bruken av matvarer basert på deres holdbarhetsdato og effektivt styre lagerbeholdningen, kan svinn reduseres betraktelig.
1. Visuell design og reduksjon av svinn
En studie publisert i Springer Journal viser at en godt organisert og visuelt tilgjengelig oppbevaringssystem for matvarer direkte reduserer sløsing forårsaket av dårlig lagring. Studien indikerer at visuelle hint og hensiktsmessig design av beholdere kan minske råtning av matvarer og gjøre det lettere å spore hvilke varer som bør brukes først.
2. Smart kjøkken-teknologi
smart kjøkken-enheter bidrar også til økt effektivitet i matvarehåndtering. For eksempel kan smartkjøleskap med varelagerovervåking varsle brukeren før matvarer når utløpsdatoen. Dette sikrer en mer proaktiv håndtering av matvarer og reduserer sløsing.
3. Globale suksesshistorier innen reduksjon av matsvinn
land som Japan og Storbritannia har redusert matvinn i husholdninger ved å innføre organiserte løsninger for matforvaltning og lagring. For eksempel har Japan redusert matvinn per person med omtrent 35 % gjennom bedre lagringsmetoder og forbedret matforvaltning i hjemmet. Disse internasjonale eksemplene viser at organiserte lagringsløsninger kan ha stor innvirkning på reduksjon av matvinn.
med «kjellemetoden» definerer man en «inngang og utgang» for hver matvare. Når nye matvarer kjøpes inn, plasseres de bak de eldre, slik at de eldre matvarene brukes først. Dette sikrer at man ikke glemmer matvarene som ble kjøpt inn tidligere, og reduserer matvinn.
å sjekke kjøleskapet og panteriet én gang i uka hjelper til med å sikre at matvarer forbrukes før de går ut på dato. Ved å notere deg ingredienser som går tom eller som snart går ut på dato, og deretter lage en måltidsplan basert på disse, kan du unngå svinn.
det finnes mange kommersielt tilgjengelige verktøy som gjør det lettere å se hva som er i oppbevaringsrommet, for eksempel gjennomsiktige bokser, stablebare beholdere og etiketteringsverktøy. Ved å bruke disse verktøyene kan du lett se hva du har, og redusere risikoen for at mat går til spille.
eksperimenter og undersøkelser i mange husholder har vist at systematisk oppbevaring kan redusere matsvinn betydelig. For eksempel har samfunnsinitiativ som fremmer organisering og varelagerstyring av mat redusert matsvinn med opptil 70 %. Disse funnene bekrefter at systematisk oppbevaring er effektiv for å redusere svinn.
første skrittet for å redusere matsvinn er å begynne i hvert enkelt hjem. Ved å implementere systematisk oppbevaring i kjøkkenet kan flerkjøttshusholder spare penger samtidig som de bidrar til et mer bærekraftig fremtid. Systematisk oppbevaring gjør det lettere å bruke maten før utløpsdatoen, redusere svinn og få mest mulig ut av kjøpte råvarer.
nøkkelen til å redusere matsvinn er effektiv organisering av kjøkkenet. Med riktige verktøy, strategier og holdning kan husholdninger redusere svinn betraktelig, spare ressurser og bidra til en mer bærekraftig verden.
EN
