Introduksjon: Matavfall er en global utfordring, kjøkken i private hjem er nøkkelen
Globalt har matspill blitt en stadig økende utfordring når det gjelder sosiale, miljømessige og ressursmessige problemer. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) går nesten 19 % av maten til spille globalt, hvor husstander står for 60 % av dette spill. Allene i 2022 ble mer enn 1,05 milliarder tonn mat kastet i spille globalt, tilsvarende over 1 milliard måltider kastet daglig, mens millioner fortsatt lider av sult.
Dette viser at matspill ikke bare er et globalt problem, men også et lokalt, spesielt i flerpersonshusstander. På grunn av den store variasjonen av ingredienser som blir kjøpt, samt komplekse behov og mangel på passende lagringsmetoder, går mat ofte til spille fordi den ikke blir lagt merke til eller utløper.
De Forente Nasjons Mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) og Organisasjonen for økonomisk utvikling og samarbeid (OECD) understreker at reduksjon av matvinn ikke bare avhenger av politiske tiltak og reformer i verdikjedene, men også krever systematisk matthåndtering i husholdninger. Dette gjelder spesielt for husholdninger med flere personer, der riktig matthåndtering blir avgjørende.
Ifølge FNs miljøprogram er husholdninger den viktigste kilden til matvinn. Husholdninger med flere personer er spesielt sårbare, ettersom forskjeller i kosthold og mangel på effektiv oppbevaring gjør det lett for mat å bli glemt eller kastet. Problemet forverres av at mat ofte kjøpes i store mengder, noe som fører til at mat går ut dato før det blir spist.
Matforvaltning i kjøkkenet blir ofte kaotisk når det ikke er en klar struktur. Uten et organisert system for lagring av ingredienser – som kategorisering, merking og angitte lagringsområder – øker risikoen for at mat går ubemerket, glemmes eller spilles bort. Systematisk lagring sikrer at hver type mat har et bestemt, dedikert sted, og gjør det lettere for husholdninger å bruke maten før den går ut på dato, noe som til slutt reduserer svinn.
Det første steget i systematisk oppbevaring i kjøkkenet er å kategorisere ingredienser og tilordne hver kategori sitt eget dedikerte lagringsområde. Ved tydelig merking og organisering av hvor hver ingrediens hører hjemme, er det mindre sannsynlig at husholdninger glemmer eller mister oversikten over maten. For eksempel kan meieriprodukter ligge i ett område av kjøleskapet, kjøtt i et annet, mens tørre varer som ris og pasta lagres i skapet.
Å merke og etikettere mat med tydelige utløpsdatoer bidrar til at mat brukes innen riktig tid. Denne enkle tiltaket kan redusere sløsing ved å minne husholdningsmedlemmer om å bruke ingredienser før de går ut på dato. Bruk gjennomsiktige beholdere eller merkingsverktøy for å markere kjøpsdato og utløpsdato, slik at alle i husholdningen lett kan se statusen på ingrediensene.
FIFO (Først inn, først ut)-prinsippet er en viktig del av systematisk oppbevaring i kjøkkenet. Dette betyr at ingredienser som ble kjøpt inn først, også brukes først, slik at eldre matforråd forbrukes før nyere varer. Ved å holde en ryddig beholdning og bruke mat i rekkefølge etter utløpsdato, kan husholdninger minimere sløsing.
En studie publisert i Springer-tidsskriftet viste at et godt organisert, visuelt tilgjengelig system for lagring av mat direkte kan redusere søppel som skyldes feil lagring. Forskning indikerer at visuelle signaler og riktig design av beholdere hjelper til med å redusere spilling og gjør det lettere å følge med på hvilke ingredienser som må brukes først.
Smarte kjøkkenenheter er en annen faktor som bidrar til mer effektiv håndtering av mat. For eksempel kan smarte kjøleskap utstyrt med varelagerovervåkning varsle brukere når mat nærmer seg utløpsdatoen. Slike teknologier muliggjør en mer proaktiv tilnærming til matforvaltning, slik at ingenting går tapt.
Land som Japan og Storbritannia har klart å redusere husholdningenes matsvinn ved å innføre systematiske løsninger for matforvaltning og lagring. I Japan har for eksempel matsvinnet per innbygger gått ned med omtrent 35 % på grunn av bedre lagringsmetoder og forbedret matforvaltning i husholdningene. Disse internasjonale eksemplene viser at organiserte lagringsløsninger kan ha betydelig innvirkning på reduksjon av svinn.
«Kaminmetoden» for lagring av mat sikrer at det er en definert «inngang» og «utgang» for matvarer. Ingredienser organiseres slik at eldre varer brukes før nye. Når du for eksempel kjøper ny mat, plasser den bak de eldre varene, slik at de eldre brukes først.
Gjennomføring av en ukentlig varelagerkontroll kan hjelpe å forhindre svinn ved å sikre at mat blir brukt før det går ut på dato. Under denne kontrollen bør du notere hvilke ingredenser som er knapt eller nær utløpsdato. Deretter kan du planlegge måltider rundt disse ingredensene for å unngå kaste dem.
Det finnes mange verktøy som kan forbedre synligheten av mat og hjelpe med systematisk lagring. For eksempel kan gjennomsiktige beholdere, stablebare kasser og etiketter gjøre det enklere å se innholdet i skap eller kjøleskap, og redusere sjansen for at mat blir glemt eller kastet.
Studier og reelle husholdningsforsøk har vist at implementering av systematisk lagring kan redusere matsvinn betydelig. For eksempel hjalp en felleskapsinitiativ som fremmet bruk av organisert matlagring og beholdningsstyring husholdninger med å redusere matsvinn med opptil 70 %. Dette bekrefter at systematisk lagring er en effektiv strategi for reduksjon av svinn.
Reduksjon av matsvinn begynner i hvert enkelt husholdning. Ved å implementere systematisk lagring i kjøkkenet kan husholdninger med flere personer ikke bare spare penger, men også bidra til en mer bærekraftig framtid. Systematisk lagring sikrer at mat forbrukes før det går ut på dato, reduserer unødige svinn og utnytter kjøpt mat optimalt.
Nøkkelen til reduksjon av matsvinn ligger i effektiv organisering av kjøkkenet. Med de rette verktøy, strategier og tankegang kan husholdninger redusere svinn betydelig, spare ressurser og bidra til å skape en mer bærekraftig verden.
EN
