innledning: Matspill er en global utfordring, og private kjøkken er nøkkelen
globalt har matsvinn blitt et stadig større problem når det gjelder sosiale, miljømessige og ressursmessige spørsmål. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) blir omtrent 19 % av maten kastet globalt, hvor husholdninger står for 60 % av dette svinet. Bare i 2022 ble mer enn 1,05 milliarder tonn mat kastet globalt, noe som tilsvarer over én milliard måltider som kastes daglig, mens millioner av mennesker lider av sult.
dette viser at matsvinn ikke bare er et globalt problem, men også et lokalt problem, spesielt i husholdninger med mange beboere. Siden det kjøpte utvalget av ingredienser er variert, i tillegg til komplekse bestillinger og mangel på passende lagringsmetoder, går mat ofte tapt fordi den overses eller utløper.
ifølge FNs mat- og jordbruksorganisasjon (FAO) og Organisasjon for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) avhenger reduksjon av matsvinn ikke bare av politiske reformer og forsyningskjeder, men også av systematisk matthåndtering i husholdninger. Dette gjelder spesielt for flerpersonshusholdninger, der det blir nødvendig å håndtere mat på en riktig måte.
familier er den viktigste kilden til matsvinn. Ifølge en rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) skjer 60 % av matsvinn i husholdninger, spesielt i flerpersonshusholdninger. Disse utfordringene forverres på grunn av forskjeller i kostholdsmønster, i tillegg til mangel på organiserte og systematiske lagringsløsninger.
matadministrasjon er ofte kaotisk, og maten går ofte tapt eller blir glemt. Uten en klar og organisert metode for å håndtere ingredienser – som kategorisering, merking og tildeling av spesifikke lagringsplasser for mat – øker risikoen for at maten går til spik og at unødvendig matsvinn øker.
første steg i systematisk oppbevaring er å sortere ingredienser og tildele spesifikke oppbevaringsområder for hver kategori. Når man vet hvor hver ingrediens skal plasseres, er det mindre sannsynlig at familiemedlemmer glemmer mat eller mister den. For eksempel kan meieriprodukter plasseres i et bestemt område i kjøleskapet, mens kjøtt får sitt eget område, og tørre varer som ris og pasta kan lagres i skapet.
å merke mat klart med utløpsdatoer hjelper til med å sikre at mat brukes i riktig tid. Dette enkle skrittet kan redusere svinn ved å minne husholdningsmedlemmer om å bruke ingredienser før de går ut på dato. Transparente beholdere eller merkingsteknikker kan brukes for å indikere kjøps- og utløpsdato, noe som gjør det enklere for husholdningsmedlemmer å vite statusen på ingrediensene.
fIFO-prinsippet er en viktig del av systematisk lagring i kjøkkenet. Dette betyr at ingredienser som ble kjøpt først også brukes først, noe som sikrer at gammelt matforbruk skjer før nytt. Ved å holde en organisert liste over matvarer og bruke mat basert på utløpsdato, kan familier redusere matsvinn betydelig.
en studie publisert i tidsskriftet Springer viser at et organisert og synlig oppbevaringssystem for mat direkte kan redusere svinn forårsaket av dårlig lagring. Forskning indikerer at visuelle signaler og hensiktsmessig design av beholdere hjelper til med å redusere råtning og gjør det enklere å spore hvilke ingredienser som bør brukes først.
smarte kjøkkenapparater er en annen faktor som bidrar til økt effektivitet i matstyring. For eksempel kan smarte kjøleskap utstyrt med varelagerovervåking varsle brukere når holdbarheten på matvarer nærmer seg slutten. Slike teknologier gjør det mulig å følge en mer proaktiv tilnærming til matstyring, slik at ingenting går til spille.
noen land, som Japan og Storbritannia, har klart å redusere matspill i husholdninger ved å tilby organiserte løsninger for håndtering og lagring av mat. For eksempel har Japan klart å redusere matspillet per innbygger med omtrent 35 % takket være bedre lagrings- og matforvaltningspraksis på husholdningsnivå. Disse globale eksemplene viser at organiserte lagringsløsninger kan ha stor betydning for å redusere spill.
"Stikkelsprinsippet" sikrer at hver ingrediens har et spesifikt sted i kjøkkenet, slik at gamle ingredienser brukes først. For eksempel plasseres nytt matvarer bak de eldre varene i skapet eller kjøleskapet når de kjøpes inn, og det sikres at de eldre matvarene brukes først.
gjennomføring av en ukentlig varelagerkontroll kan hjelpe å forhindre sløsing ved å sikre at mat brukes før den går ut på dato. Under denne kontrollen noterer man hvilke ingredienser som nærmer seg slutten eller som snart går ut på dato. Deretter kan måltider planlegges rundt disse ingrediensene for å unngå at de må kastes.
det finnes mange verktøy tilgjengelig som kan forbedre synligheten av mat og hjelpe med systematisk lagring. For eksempel kan gjennomsiktige beholdere, stablebare kasser og merkingssystemer gjøre det enkelt å se innholdet i skap eller kjøleskap, noe som reduserer sannsynligheten for at mat går tapt eller spilles bort.
studier og reelle erfaringer fra husholdninger har vist at bruk av systematisk lagring kan redusere matsvinn betydelig. For eksempel hjalp et fellesskapsinitiativ som fremmet systematisk lagring og varelagerstyring familier med å redusere matsvinn med opp til 70 %. Disse resultatene bekrefter at systematisk lagring er en effektiv strategi for å redusere svinn.
redusere matsvinn starter i hver enkelt husholdning. Ved å implementere systematisk lagring i kjøkkenet kan flerpersonshusholdninger spare penger og bidra til et mer bærekraftig fremtid. Systematisk lagring sikrer at mat forbrukes før det går ut på dato, reduserer unødvendig svinn og sikrer maksimal utnyttelse av mat som er kjøpt inn.
nøkkelen til redusert matsvinn ligger i en effektiv organisering av kjøkkenet. Ved bruk av riktige verktøy, strategier og riktig tenkemåte kan husholdninger redusere svinn betydelig, spare ressurser og bidra til et mer bærekraftig verden.
EN
