Introduksjon: Matavfall er en global utfordring, private kjøkken er nøkkelen
Globalt sett har matavfall blitt en økende utfordring når det gjelder sosiale, miljømessige og ressursmessige spørsmål. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) går omtrent 19 % av maten til spilleverket globalt, hvorav husholdningene står for 60 % av dette avfallet. Bare i 2022 ble mer enn 1,05 milliarder tonn mat kastet, noe som tilsvarer over én milliard måltider som kastes daglig, mens millioner fortsatt lider av sult.
Dette viser at matsvinn ikke bare er et globalt, men også et lokalt problem, spesielt i hjem med mange beboere. På grunn av den store variasjonen av kjøpte ingredienser, komplekse behov og mangel på passende lagringsmetoder, går mat ofte til spille fordi den overses eller utløper.
Fødevare- og landbruksorganisasjonen (FAO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) understreker at reduksjon av matsvinn ikke bare avhenger av politiske reformer og forsyningskjeder, men også krever en systematisk håndtering av mat i husholdninger. Dette gjelder spesielt for husholdninger med mange beboere, der riktig matthåndtering er avgjørende.
Husholdninger er den viktigste kilden til matsvinn. Ifølge UNEP, skjer 60 % av matsvinn i husholdninger, spesielt i store familier. Disse utfordringene forsterkes av forskjeller i matpreferanser og mangel på organiserte og systematiske lagringsløsninger.
Matforvaltning er ofte kaotisk, og matvarer går lett tapt eller blir glemt. Uten en klar og organisert metode for å håndtere ingredienser, som kategorisering, merking og tildeling av spesifikke plasser for hver type mat, øker risikoen for matsvinn betydelig.
Det første trinnet i systematisk lagring er å sortere ingrediensene og tildele spesifikke lagringsområder til hver kategori. Når det er klart hvor hver ingrediens skal plasseres, er det mindre sannsynlig at maten blir glemt eller tapt. For eksempel kan meieriprodukter ha et eget område i kjøleskapet, kjøtt et annet, og tørre varer som ris og pasta kan oppbevares i skapet.
Å merke og etikettere matvarer med tydelige utløpsdatoer bidrar til at mat brukes innen riktig tid. Denne enkle handlingen kan redusere sløsing ved å minne husholdningsmedlemmer om å bruke ingrediensene før de går ut på dato. Å bruke gjennomsiktige beholdere eller etiketteringsverktøy for å vise kjøpsdato og utløpsdato gjør at alle i husholdningen lett kan se statusen til ingrediensene.
FIFO-prinsippet (Først inn, først ut) er en nøkkelkomponent i systematisk lagring i kjøkkenet. Dette betyr at ingredienser som ble kjøpt inn først, bør brukes først, slik at eldre matvarer forbrukes før de nyere. Å holde orden på lagerbeholdningen og bruke mat i rekkefølge etter utløpsdato hjelper til å minimere svinn.
En studie publisert i tidsskriftet Springer indikerte at et godt organisert og visuelt tilgjengelig lagringssystem kan direkte redusere søppel som følge av dårlig lagring. Forskningen viser at visuelle signaler og en passende design av beholdere hjelper til med å redusere matvasking og lettere spore ingredienser som bør brukes først.
Smarte enheter i kjøkkenet er en annen faktor som fremmer en mer effektiv matvarehåndtering. For eksempel kan smarte kjøleskap med lagerovervåkning varsle brukere når matvarer er i ferd med å gå ut på dato. Disse teknologiene gjør det mulig med en mer proaktiv tilnærming til matvarehåndtering, og sikrer at ingenting går til spille.
Land som Japan og Storbritannia har lykkes med å redusere matsvinn i husholdninger ved å innføre organiserte løsninger for matforvaltning og -lagring. I Japan, for eksempel, ble matsvinn per innbygger redusert med 35 % takket være forbedrede lagrings- og matforvaltningspraksis på husholdningsnivå. Disse internasjonale eksemplene viser at organiserte lagringsløsninger kan ha en betydelig innvirkning på reduksjon av matsvinn.
«Kaminmetoden» for lagring av mat sørger for at hver ingrediens har en tydelig definert «inngang» og «utgang». Ingrediensene organiseres slik at de eldste produktene brukes først. For eksempel bør nye matvarer plasseres bak de eldre varene når de kjøpes inn, slik at de eldre brukes opp først.
Å implementere en ukentlig kontroll av lagerbeholdningen kan hjelpe til med å forhindre sløsing ved å sikre at mat brukes før den går ut på dato. Under denne kontrollen bør man notere hvilke ingredienser som nærmer seg utløpsdato eller som snart går tomt. Deretter kan man planlegge måltider basert på disse ingrediensene for å unngå sløsing.
Det finnes mange verktøy tilgjengelig som kan forbedre synligheten av mat og hjelpe med systematisk lagring. For eksempel kan gjennomsiktige beholdere, stablebare kasser og merkingverktøy gjøre det enklere å se innholdet i kjøkkenkammer eller kjøleskap, og dermed redusere sannsynligheten for at mat blir glemt eller kastet.
Studier og reelle forsøk i husholder har vist at innføring av systematiske lagringsstrategier kan redusere matsvinn betydelig. For eksempel hjalp en felleskapsinitiativ som fremmet organisert lagring og håndtering av beholdninger husholder med å redusere matsvinn med opptil 70 %. Dette bekrefter at systematisk lagring er en effektiv strategi for å redusere matsvinn.
Å redusere matsvinn begynner med hvert enkelt hjem. Ved å implementere systematiske lagringsløsninger i kjøkkenet, kan større husholdninger ikke bare spare penger, men også bidra til en mer bærekraftig framtid. Systematisk lagring sikrer at mat forbrukes før den går ut på dato, reduserer unødvendig svinn og sikrer best mulig utnyttelse av kjøpt mat.
Nøkkelen til å redusere matsvinn ligger i en effektiv organisering av kjøkkenet. Med riktige verktøy, strategier og holdning, kan husholdninger redusere svinn betydelig, spare ressurser og bidra til et mer bærekraftig samfunn.
EN
