Innledning: Matvinn er en global utfordring, kjøkkenet i husholdningen er nøkkelen
Globalt har matvinn blitt et stadig større problem når det gjelder sosiale, miljømessige og ressursmessige spørsmål. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) går omtrent 19 % av maten til spilleverdenen, hvorav husholdninger står for 60 % av denne sløsingen. Bare i 2022 ble mer enn 1,05 milliarder tonn mat kastet, noe som tilsvarer over én milliard måltider som kastes daglig, mens millioner fortsatt lider sult.
Dette viser at matsvinn ikke bare er et globalt, men også et lokalt problem, spesielt i husholdninger med flere personer. På grunn av den store mangfoldigheten av kjøpte ingredienser, komplekse behov og mangel på passende lagringsmetoder, blir mat ofte kastet fordi den overses eller går ut på dato.
Fødevare- og landbruksorganisasjonen (FAO) og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) understreker at redusert matsvinn ikke bare avhenger av politiske reformer og endringer i leveringskjeder, men også krever en systematisk matvarehåndtering i husholdninger. Dette gjelder spesielt for husholdninger med flere personer, der riktig håndtering av matvarer er av avgjørende betydning.
Husholdninger er hovedkilden til matsvinn. Ifølge UNEP oppstår 60 % av matsvinnet i husholdninger, spesielt i husholdninger med flere personer. Disse utfordringene forverres av ulike preferanser og mangel på systematiske og organiserte lagringsmetoder.
Matvarehåndtering er ofte kaotisk, og matvarer går ofte tapt eller blir glemt. Uten en klar og organisert metode for å håndtere ingredienser – som kategorisering, merking og tildeling av spesialområder for hver matvare – øker risikoen for matsvinn betydelig.
Første trinnet i systematisk lagring består i å kategorisere ingredienser og tildele hvert område et spesifikt lagringssted. Når det er klart hvor hver enkelt ingrediens skal oppbevares, er det mindre sannsynlig at matvarer blir glemt eller tapt. For eksempel kan meieriprodukter oppbevares i et bestemt område i kjøleskapet, kjøtt i et annet, og tørre matvarer som ris og pasta kan oppbevares i kjøleskapet.
Merking og merking av matvarer med tydelige utløpsdatoer hjelper å sikre at mat forbrukes i tide. Denne enkle tiltak kan redusere avfall ved å minne husholdningsmedlemmer på å bruke ingredienser før de går ut på dato. Bruk av gjennomsiktige beholdere eller merkingverktøy for å merke kjøps- og utløpsdato gjør det enkelt for husholdningsmedlemmer å se statusen på ingrediensene.
FIFO-prinsippet (Først inn, først ut) er en vesentlig del av systematisk oppbevaring i kjøkkenet. Dette betyr at ingredienser som først ble kjøpt også først skal brukes, slik at eldre matvarer forbrukes før de nyere. Ved å vedlikeholde en organisert beholdning og bruke matvarer basert på utløpsdato kan husholdninger redusere avfall betydelig.
En studie publisert i tidsskriftet Springer viste at et godt organisert og visuelt tilgjengelig oppbevaringssystem for matvarer direkte kan redusere avfall forårsaket av feil lagring. Undersøkelser viser at visuelle hint og hensiktsmessig design av beholdere hjelper til med å redusere svinn og gjør det enklere å spore ingredienser som bør brukes først.
Smarte kjøkkenapparater er en annen faktor som bidrar til mer effektiv matvarehåndtering. For eksempel kan smarte kjøleskap utstyrt med beholdningsregistrering varsle brukere når matvarer nærmer seg utløpsdatoen. Slike teknologier muliggjør en mer proaktiv tilnærming til matvarehåndtering for å sikre at ingenting går tapt.
Land som Japan og Storbritannia har redusert matvinn i husholdninger på en suksessrik måte ved å innføre organiserte løsninger for matforvaltning og lagring. I Japan har man for eksempel redusert matvinn per innbygger med omtrent 35 % takket være forbedrede lagringsmetoder og bedre matforvaltning på husholdningsnivå. Disse internasjonale eksemplene viser at organiserte lagringsløsninger kan ha en betydelig innvirkning på reduksjon av avfall.
«Kaminprinsippet» ved lagring av matvarer sørger for at hver ingrediens har en tydelig definert «inngang» og «utgang». Ingrediensene organiseres slik at eldre produkter brukes først. Når for eksempel nye matvarer kjøpes inn, bør de plasseres bak de eldre produktene i skapet eller kjøleskapet, slik at de eldre matvarene brukes opp først.
Å gjennomføre en ukentlig varelageropptelling kan hjelpe til med å forhindre svinn ved å sikre at matvarer forbrukes før utløpet av holdbarhetsdatoen. Under denne opptellingen noteres det hvilke ingredienser som nærmer seg slutten eller snart går ut på dato. Deretter kan måltider planlegges rundt disse ingrediensene for å unngå at de kastes.
Det finnes mange verktøy som kan forbedre synligheten av matvarer og hjelpe med systematisk lagring. For eksempel kan gjennomsiktige beholdere, stablebare kasser og merkingsverktøy gjøre det enklere å se innholdet i skap eller kjøleskap, og dermed redusere sannsynligheten for at mat går tapt eller kastes.
Studier og reelle husholdningsforsøk har vist at innføring av systematiske lagringsstrategier kan redusere avfallet betydelig. Et eksempel er et fellesskapsprosjekt som fremmet bruk av organisert lagring og varelagerstyring, og som hjalp husholdninger med å redusere matsvinn med opp til 70 %. Disse resultatene bekrefter at systematisk lagring er en effektiv strategi for å redusere avfall.
Reduksjon av matsvinn starter i hvert hjem. Ved å implementere systematiske lagringsmetoder i kjøkkenet kan flerepersonshusholdninger ikke bare spare penger, men også bidra til en mer bærekraftig framtid. Systematisk lagring sikrer at mat forbrukes før utløpsdatoen, reduserer unødvendig avfall og sørger for at den kjøpte maten brukes optimalt.
Nøkkelen til reduksjon av matsvinn ligger i en effektiv organisering av kjøkkenet. Med de riktige verktøyene, strategiene og holdningen kan husholdninger redusere avfallet betraktelig, spare ressurser og bidra til en mer bærekraftig verden.
EN
